Torsdag 3.januar 2013

Ombord i outriggeren Christina

Rizel fraktet oss til kaien i Santa Fe i 7-tiden, hvor vi fikk en real overraskelse. Ferjen viste seg å være en outrigger, og pga av lavvann så lå den et stykke fra kai. Mennesker og ymse bagasje og annen frakt, både eggekartonger og levende høner,  ble bragt ut via en liten smal outrigger hvor vi måtte balansere på en sleip leider for å komme ned i båten. Til overmål begynte det å plaskregne da vi sto på kaien og vi ble gjennomvåte før vi kom oss ombord og under tak.Ombord i båten var det allerede stuvende fullt, så det var så vidt noen enkelte plasser hvor vi kunne skvise oss inn. Det var vanskelig nok for oss som ikke var skadet, så kan dere tenke dere hvordan det var for Kristin med kun en fot som kune brukes. Men vi fikk da stuet oss inn og ventet på at båten skulle gå. Men stadig kom det flere passasjerer, så det er å undres over hvordan de fikk plass til alt. Først ca 08:30 så begynte den å bevege seg. Det var noe sjøgang så flere av passasjerene ble syke og kastet opp. Jeg hadde en følelse av at dette er det nærmeste jeg kommer følelsen av hvordan det måtte være for emigrantene til USA på 1800-tallet. Båtturen tok godt 2,5 time til Sagay, og det var en befrielse å komme iland

                  Bilde av båten etter landgang i Sagay

Ambulansen sto klar på kaien og Maricyl og Eva fulgte med Kristin i ambulansen, mens vi andre fikk fatt i en liten 5-seter og stuvet inn all bagasje samt at Charlyn satt sammen med bagasjen på et lite sete bak i bilen. Bilturen fra Sagay til Bacolod tok ca 1,5 time, på veier av ymse kvalitet, mye veiarbeid og humping.

Negros er som sagt den 4. største øya på Filippinene og ligger mellom øyene Panay i vest og Cebu i øst. Negros var tynt befolket inntil midten av 1800-tallet da man oppdaget at den fruktbare vulkanske jordsmonnet var velegnet til dyrking av sukkerrør. Åpningen av Cebu havn for internasjonal handel i 1860 og åpningen av Suezkanalen i 1869 satte fart i utviklingen. Sukkerproduksjonen bragte rikdom og makt til noen få sukkerbarnoner. Eventyret varte frem til midten av 1980-tallet da sukkerprisene fallt dramatisk pga stigende sukkerproduksjon i andre land. Ca 1/4 million sukkerarbeidere mistet eksistensgrunnlaget med stor fattigdom og sosial uro til følge. I de senere år har forholdene bedret seg i takt med stigende sukkerpriser og utvikling av alternative bransjer, bl.a. møbelproduksjon av spanskrør. Negros er også storprodusent av el-kraft. Et stort geotermisk kraftverk i nærheten av Dumaguete leverer strøm til både Negros, Panay og Cebu.

Gutta med all bagasjen på kaia i Sagay

Det var mye trafikk på veiene, mange store lastebiler fullastet med sukkerrør førte til relativ lav fart. Vel fremme sjekket vi inn på Hotel Avenue Suites, hvoretter jeg fikk kontakt med damene på hospitalet. Jeg dro over til Bacolod Baptist Medical Center og avløste Eva og Maricyl. Det hadde vært mye venting, nye røntgenbilder. Disse viste ingen brudd, men kraftig hevelse i ankelen. Omsider kom legen og det ble laget en støtteskinne som ble surret etter alle kunstens regler. Krykker ble innkjøpt før vi dro tilbake til hotellet. Europeiske lovte å komme med en tilbakemelding så snart de hadde fått rapporten fra legen. Kristin humpet seg over gata til Shakey's hvor vi 3 spiste en enkel middag.