Fredag 4. - Søndag 6.januar

Vi måtte ta et ekstra døgn i Bacolod, tilbakemeldingene fra Europeiske lot vente på seg. Etter frokost fredag dro vi til Immigration hvor det også var kø og lang ventetid. Christian måtte også ha 2 passbilder og måtte fikse det et annet sted, det var langt over lunsjtid før vi var ferdige. Vi tok en taxi over til SM-mall og vi brukte en del tid her, ble kjøpt både noen souvenirer og annet.
Før vi skulle til middag fredag kveld var Kristin på tlf med Europeiske i 3/4-time, lite velvilje å spore mht snar hjemreise, og det ble bestemt at nye røntgenbilder skulle tas i Cebu,  da de 2 som var tatt viste forskjellig resultat. Vi spiste middag på  Kristin's Steakhouse, meget bra restaurant og Kristin fikk kjøpe med seg 4 bordbrikker med navn og logo på.

Etter en del planlegging og sjekking både av overnattingsmuligheter og båtruter, gikk ferden videre på lørdag i 2 biler. Vi dro fra Bacolod i 11-tiden og ned langs vesttkysten før veien gikk over fjellene og ned til kysten på østkysten og ned til Sibulan og Dumaguete. Det var mange strekninger med veiarbeid og spesielt de svingete veiene over fjellet minnet om Vestlandsveiene på 50-tallet. Sjåføren var flink og Kristin, Eva og jeg kom frem til Sibulan i 4-tiden om e.m.

Casa Margeritha

Kristin og Eva går i land i Santander

 Vi fant omsider frem til Casa Margeritha, som lå på en avsides grusvei nede ved sjøen. De andre fant seg overnatting i selve Dumaguete.  Casa M. var derimot en positiv overraskelse, fantastisk store og fine rom, og omsider med en belysning som var forbrukervennlig både på soverom og badeværelse. Belysningen har tidligere vært en kilde til småirritasjon, mye spotter på "trendy" steder, men ikke leselys på nattbord, og spottene på badet har vært plassert slik at speilet ligger dels i mørke. Jeg har lest på sengen med hodelykt frem til idag, men her var det helt flott. Vi var de eneste gjestene bortsett fra 3 unge amerikanske menn. Middag og frokost ble servert på terrassen. Søndag f.m. tok vi båt fra Sibulan over sundet til Santander på sydspissen av Cebu Island. Båten denne gang var ok, og det tok ikke mer enn ca 20 min. Så var det å forhandle biltransport til Cebu, etter mye om og men fikk vi en sliten Hiace som kostet 3.000 pesos. Mye fin natur oppover østkysten av Cebu, flere idylliske steder, men rønner og fattigdom var dominerende. Veiene på Cebu vr betraktelig bedre enn på Negro, men trafikkbildet var ganske likt. Blandin av moderne busser, lokale jeepneys, motorsykler og 3-sykler, både manuelle og motoriserte, samt mye fotgjengere i veikanten. Et under at det går bra.

Jeepneys krever noen ekstra ord, det er små busser med en benk på hver side av et overbygget lasteplan, ingen viduer eller bakdør. Stopper langsveikanten når folk skal på eller av, billigste fremkomstmåte.

Ellers så passerte vi hele 5 begravelsesfølger på turen, trodde at dette foregikk bare på søndager, men Maricyl avkreftet det senere.

Turen til Cebu tok 3,5 timer, før sjåføren fant frem til Hotel Radisson Blu. Hotellet er 5-stjernes og levde opp til forventningene. Vi installert oss og hvilte litt etter turen. Middag ble inntatt på hotellets utmerkede restaurant, Feria,hvor vi slo oss løs med det lengste buffetbord jeg har sett, med retter både for Vestens og Østens folk.