Fredag 28.des. - Mandag 31.des

Bantayan Islands levde opp til sitt rykte, flotte strender, lite turister, ingen store resorthoteller, koselige småsteder: Santa Fe, Bantayan Town og Madridejos. Øya består av koralkalk og i havet vrimler det med fisk og næringsgrunnlaget er i stor grad fiske av blekksprut og reker. I tillegg er det flere store hønserier som er storleverandør av egg til andre deler av Filippinene. Her er det mulig å oppleve litt av Filippinernes opprinnelige kultur. Flere av oss leide motorsykkel/scooter og på den måten kom vi oss rundt omkring på veier både med fast dekke og grusveier av ymse kvalitet. Trafikken var egentlig grei, litt mer i Bantayan Town, men det mest interessante var å se når vi kjørte litt utenfor alfarvei, både av noen perler av strender men også av rønner og fattigslige kår.

Eva og Mai Linda på solsengene ved strandpuben

Noen tok også en båttur til Virgin Island en dag hvor det var mulighet for snorkling, men ellers så var favorittstedet strandpuben ved Yooneek, 10 min gåavstand fra vårt hotell.
Som en kuriositet: Det var ingen steder på øya som tok kredittkort og eneste minibanken på øya var i Bantayan Town. Det ble ganske mange turer dit for å fylle opp cash-beholdningen som på en eller annen merkelig måte hadde en tendens til å forsvinne. Maxbeløp  man kunne ta ut fra minibanken var 10.000 pesos (ca kr. 1400) og uansett hvor mye du tok ut så tok de gebyr på 220 pesos for utenlandske kreditkort. Som regel var det lang kø ved minibanken, det tok ofte mer en 30-40 min da det var kun 1 av 2 som virket. Ved minibanken var det bevæpnede vakter, de var også å se ved alle bankfilialer og offentlige kontorer.

Santa Fe hadde flere gode spisesteder, Blue Ice, Henke's, Coucou m.fl. Tilberedningstiden var stort sett irriterende lang, men ellers mye god mat og drikke. Ikke så stort utvalg i øl og vin, men derimot stort utvalg i forskjelige cocktails og shots. Det dominerende bryggeriet er San Miguel, med to varianter, Pilsen og Light. Vinkartet var begrenset, lite europeisk men en god del australsk og noe fra New Zealand. Det var ellers en del, mer eller mindre, fastboende skandinaver i Santa Fe,  Henke's Pub og restaurant var et stamsted for disse.

Henke

Da året var i ferd med å ebbe ut, så måtte de som skulle tilbake til arbeid og skole forlate øya søndag 30/12 for å komme seg til Cebu og fly tilbake via Singapore. Knut Olav og Morten hadde noen dager til overs så de skulle en tur til Kuala Lumpur før de reiste hjem til Norge. Så da ble reisefølget på 13 personer redusert til 8. Vi andre hadde reservert hotel til 2. januar, men vi likte oss så godt at vi forlenget med enda en dag, samtidig som vi besluttet oss for å dra videre til naboøya Negros, den 4. største øya på Filippinene. Dette fordi vi alle måtte innom immigration for å forlenge oppholdsvisa, som man fikk for bare 3 uker i slengen. Den største byen på Negros, Bacolod, hadde immigrasjonskontor.

Nyttårsaften opprant med kraftig regn som varte til utpå ettermiddagen. Henke's restaurant, H&R, reklamerte med nyttårsbuffet så vi benket oss der kl 18:30. Det var et omfangsrikt buffetbord, også svenske kjøttbullar. Restauranten ble fyllt opp og maten gikk unna. og Henke var synlig fornøyd, etter maten ble det noen drinker på puben før vi dra ned på stranden for å se på fyrverkeri. Petter, Oddi og Christian hadde handlet noe stæsj, men ellers så var det ikke så mye fyrverkeri. Vi kunne dog se glimtene på fastlandet i horisonten. Myndighetene har skjerpet lovgivningen mht fyrverkeri etter mange og stygge ulykker tidligere, så iflg lokalbefolkningen så er det blitt ganske begrenset etter hvert

    

Her er nyttårsgjestene benket hos Henke:
   Petter og Charlyn, Kristin, Eva, Arne,   
   Christian, Maricyl og Odd Arild