|
Taoist-tempelet | |
Været var bedre idag, regnet hadde gitt seg, men det var veldig høy luftfuktighet. Maricyl, Christian, Eva og jeg dro på sight-seeing med innleid bil og sjåfør som vi disponerte fra kl 10 til 18 til en pris av 4.000 pesos (ca 550 kr.). Vi kjørte først opp til Taoist-tempel oppe i åsen, Beverly Hills ! Tempelet er et overdådig bygningskompleks i flere nivåer. Kinesisk stil og utsmykket med løver,drager og helgenfigurer. Det var trapper opp og trapper ned, halvterrasser og templer hvor det ikke var tillatt å fotografere. Fuktigheten i lufta var plagsom så etter en stund var det godt å komme inn i bilen med air condition.
Fra temelet kjørte vi ned til sentrum igjen og neste stopp var Rizal Memorial Library & Museum. Var en del malerier og fortellinger om Cebu's historie, spesielt Lapu-Lapu og Magellan, samt tiden under både Spania og senere USA. Museet var anske enkelt, bare et stort rom.
Vi kjørte videre til Basilico Minore del Santo Nino som er filippinernes eldste kirke. Den store festivalen, Sinulog, starter i Cebu på mandag med opptog som starter ved kirken. Tilstrømningen av folk er allerede stor, så det var vanskelig å finne parkeringsplass samt stuvende fullt av folk inne i katedralen hvor vi havnet midt opp i en stor messe og stor innlevelse fra kirkegjengerne. Filippinernes eldste religiøse relikvie er en 30 cm høy figur av Jesusbarnet, som oppbevares i en glasmonter i et lite kapell ved siden av alteret. Kirken er bygd på det stedet relikviet ble funnet i 1565, Siden den første trekirke ble bygd i 1565 har 3 kirker brent ned før dagens stenkirke ble bygd i 1740.
|
Folkehavet på messen |
Messen hadde tiltrukket seg en svær folkemengde pga Sinulog-festivalen. Alle paraplyene er utlånt fra kirken og er til beskyttelse mot solen. Det var ikke tillatt å fotografere inne i katedralen under messen, så vi fikk dessverre ikke noe bilde av den prektige altertavlen.
|
Magellan's Cross |
|
På utsiden av kirken er Magellan's Cross. På det sted hvor høvdingen av Cebu og 800 under-såttere ble døpt den 21.april 1521, reiste Magellan et stort trekors . Historien sier at så snart spanierne hadde reist, så ble korset revet ned. Men at Legaspi reiste opp et nytt kors da han kom til øya i 1565.Restene av dette kors ble innlagt i et nytt kors og plassert under tak i en åttekantet pavilliong.
Vi dro videre til Plaza Independencia og Fort San Pedro. Fortet ble bygget av Legaspi i 1565 som vern mot pirater.Senere har fortet vært brukt av amerikanerne som kaserne. Under 2. verdenskrig brukte japanerne det som fengsel. Idag er det en fredfull og hyggelig ruin.
|
Fort San Pedro |
Etter ha sett oss omkring på fortet, satte vi kursen mot øya Mactan og Lapu-Lapu monumentet. Lunsj ble inntatt i bilen etter en drive-thru på McDonalds underveis.
|
Lapu-Lapu | |
Det var på Mactan Island at sjøfareren Ferdinand Magellan den 27. april 1521 fallt i kamp med Lapu-Lapu, den lokale høvding på Mactan. Lapu-Lapu betraktes idag som Filippinernes første frihetshelt. På stranden i detnordøstligste hjørne av Mactan er det en stor statue av Lapu-Lapu som med et sverdi hånden skuer ut over havet. Det var på dette sted at Magellan gikk i land på Mactan og slaget sto med de lokale innfødte. På området var det i tillegg malerier, mindre statuer og minnesmerker samt selvfølgelig salgsboder med souvenirer og krimkrams.
Maleriet på veggen på bildet nedenfor illustrerer slaget på stranden, og dette finnes på alle brosjyrer, museer og er en viktig del av Filippinernes historie, den først som motsatte seg spansk dominans.
Fra Mactan kjørte vi tilbake til Cebu City igjen og siste stopp på vårt program var Museo Sugbo.
Her var det detaljert dokumentasjon over Filippinenes historie, spesielt detaljert om Cebu's historie. Det var utstilt mange funn fra stenalderen og fremover. Malaysiske og indonesiske innvandrere i det første 1000 år e.Kr. brakte med seg veveteknikk, kunsten å smi jern og å bruke vannbøffel som trekkdyr i jordbruket. Kontakten med Kina nådde et betydelig omfang allerede på 1100-tallet. Kinesiske kjøpmenn etablerte handelssentre og deres innflytelse kan i dag spores både i håndtverk og matkunst. På 13-1400-tallet introduserte emigranter fra Malacca den muslimske tro på de sydligste øyene. Islam skapte her en sterk politisk og religiøs struktur med mektige sultaner som spredteMuhammeds ord videre nordover. Kun spaniernes ankomst forhindret at hele Filippinene ble en muslimsk nasjon. Den spanske kolonitiden startet i 1565 da Legaspi fikk fotfeste på Cebu. Det tok bare ca 10 år å etablere en spansk koloni fra Bohol/Cebu og nordover, men ikke på muslimske Mindanao og ellers i innlandet samt utilgjengelige småøyer. Etter å ha vært spansk koloni i ca 350 år, så overtok amerikanerne etter den spansk-amerikanske krig ang Cuba. Resultatet av krigen ble at Cuba fikk selvstenighet under amerikansk overhøyhet og at Filippinene ble amerikanernes første og eneste koloni nærmest ved en tilfeldighet. Filippinske geriljaer som hadde kjempet sammen med amerikanerne følte seg snydt fordi de ikke fikk sin selvstendighet, men bare en ny form for kolonialisme. Av hensyn til landets indre stabilitet sikret amerikanerne seg de eksisterende jordeiere sin lojalitet ved å opprettholde det feudale
forpaktningssystem, den etablerte elite beholdt sin makt. På den andre side brukte de mye ressurser på utdanning og opplæring av befolkningen til demokrati og selvstyre. I 1936 fikk de indre selvstyre og løfte om fullt selvstyre 10 år etter. Den 2.verdenskrig kom imidlertid i veien. Japanerne gikk til angrep på Filippinene samtidig som Pearl Harbour i desember 1941. I april 1942 måtte 76.000 mann overgi seg og ble utsatt for en dødsmarsj på 185 km til en interneringsleir, ca 10.000 døde under marsjen. General MacArthur, som hadde forlatt øyene i mars 1942 med ordene "I shall return", han var blitt beordret til Australia for å overta kommandoen av samtlige allierte stridskrefter i det sydvestlige Stillehavsområde. MacArthur holdt ord, 1.oktober 1944 gikk han i land på øya Leyte med 174.000 mann. Krigen kostet fryktelige tap av menneskeliv og eiendom og lagt økonomien i ruiner. Et stort gjenoppbyggingsprogram ble igangsatt med amerikansk bistand. Manglende jordreformer ga imidlertid uro, men den 4.juli 1946 ble Filippinene en selvstendig stat. Det politiske miljø siden har vel i stor grad vært preget av den etablerte elite.