Onsdag 16. - Torsdag 17. januar 2013

Så er det siste dag i Østen, sjekket ut av hotel Re og fikk lagret bagasjen der for resten av dagen.. Vi dro ned til Chinatown og ruslet rundt der og kikket på det yrende livet, med handelsboder, spisesteder, trange gater med stor trafikk og nydelig dekorerte gamle småhus. Det pågikk forberedelser til feiring av det kinesiske nyttår, hvor man går inn i slangens år.

Marina Bay Sands

Fra Cinatown dro vi videre til Marina Bay Sands, tre skyskrapere på 50 etasjer med et "skip" over de 3 byggene. Vi kjøpte billett til utsiktsdekket ($ 34 for 2 pensjonister), vi fikk ikke tilgang til restaurantene da disse var forbeholdt hotellets gjester. Utsikten  over byen var formidabel.

 Da det ikke var anledning til lunsj så dro vi ned til Clarks Quay. Der var det lite åpent, er nok et typisk kveldssted, så vi trakket over broen til andre siden og fant et lunsjsted der. Ettermiddagen ble tilbragt i området, fant en Starbuck-kafe hvor vi satt lenge, leste og drakk kaffi. Ellers var det shoppingsenter hvor vi også kikket litt undt. Kvelden ble tilbragt på Clarks Quay før vi hentet bagasjen og kom oss ut til flyplassen i god tid. Flyturen hjem gikk ok selv om det ble lite søvn, landet i København i rute med Singapore Arlines, Derimot var alt som det gamle med SAS til Oslo, forsinket avgang og ingen tilgang til siteplasser før like før boarding.
Til tross for - 10 grader på Gardermoen så var det godt å komme hjem til kjlig hus, bare +10 grader i stua så det var bare å komme i gang med sprengfyring for å få opp temperaturen.
Det er noe i det gamle ordspråket : Borte bra, hjeme best, selv om det har vært en uforglemmelig reise.

Mandag 14. - Tirsdag 15. januar 2013

Da var det slutt på oppholdet i Filippinene og Radisson Blue. Pakket og sjekket ut, fikk bagasjen oppbevart inntil videre da flyet til Singapore først gikk kl. 18:10. Tårevått farvel med Maricyl og Christian, sammen med Charlyn og Petter tok de båten til Tagbilaran kl. 13.30.
Eva og jeg trasket litt rundt på SM City, spiste lunsj der før vi dro til hotellet , hentet bagasjen og tok en taxi til flyplassen. Han tok blodpris P 1.150, skyldte på trafikken ! men vi gadd ikke protestere. Innsjekking og avgifter ble betalt (P 1100 for Eva og meg). Flyturen til Singapore gikk greit, hadde medvind og landet en halvtime før ruteplan. Taxi inn til hotel Re, som ligger i Pearl Hill i nærheten av Clarks Quay.

Hvit tiger

Tirsdag var dagen for å se noe av det vi ikke fikk tid til sist. Først taxi ut til Singapore Zoo, inngangspris S-$ 30 hver incl. Pandashow og "trikk". Vi surret litt rundt i begynnelsen, kikket litt på mating av noen aper og deretter bortom den hvite tigeren før vi gikk på Panda-show. Mye plansjer, gåing i kø og så 3 pandaer som gaflet i seg bambus. Var  innom afrikanske dyrearter (kattedyr, sjiraffer m.m.),orangutanger,  små lemurer og mye annet rart. Selv om denne dyrehagen er blant de beste i verden og skryter av å ha stor plass, så er dyrene likevel temmelig dorske og patetiske. Vi var der i ca 4 timer, inntil styrtregnet kom, da var det godt å sitte under tak på trikken.

Eva taklet kabinen godt

Fra zoo tok vi taxi inn til byen igjen, og tok rundturen med Singapore Flyer, et kjempestort pariserhjul med kabiner med plass til ca 10-15 stk. Turen tok en halv time og kostet S-$  33 pr.person. Eva med sin høydeskrekk var skeptisk men det gikk meget bra. Fantastisk utsikt over byen og det ble tatt en hel del bilder inntil det kom en ny regnbyge da vi hadde kommet litt over toppen. Det blåste og plasket mot kabinen og usikten ble temmelig dårlig, men det ga da seg da vi kom ned igjen.

Kvelden ble tilbragt på Clarks Quay, vi tråkket litt rundt og kikket på det yrende folkelivet før vi spiste en herlig biff-middag på "the Steak House"

Onsdag blir en lang dag, utsjekking før kl 12 og flyet vårt går kl. 01:05 i natt. Nå holder vi på å reorganisere koffertene slik at nødvendig "hjemturklær" ligger øverst slik at vi kan ikle oss dette før avreise. Ser at det venter oss streng kulde, så det blir litt av en overgang fra ca 30 varmegarder og høy luftfuktighet.

Lørdag 12.- søndag 13. januar 2013

Bassenget på Radisson Blue

Nå har vi hatt 2 dager med bare avslapping. Hotellet har et stort fint basseng, gode solsenger og "pool bar". Vi har solt oss, badet og lesket strupen både lørdag og søndag. Solen har tittet frem igjen og stekte ganske kraftig så jeg ble godt peonrød igår, så idag har jeg holdt meg under parasollen, men Eva holder ut i solen og har fått fin farge igjen.. Den lille fargen vi hadde tidligere var nesten forsvunnet den siste uken hvor det meste av tiden ble tilbragt enten i bil eller innendørs.

Badenymfen Eva

Hotellet har ellers mye å by på, her er treningsstudio med alle slags apparater, her er spa-avdeling. Rommene er store og flotte med alle bekvemligheter. Restauranten har en gedigen frokostbuffet og til middag kan vi velge mellom sushi, stor buffet og a la carte, sistnevnte er imidlertid ikke noe å skryte mye av. Brukbar, men slett ikke mer. Det er ellers utrolig mange ansatte på forskjellige nivåer. Biler som skal inn til hotellet må stoppe i vakta, gi fra seg legitimasjon, og bilen sjekkes med speil på understellet. Ved inngangen løper de til og åpner dørene på bilene, bagasjen tas ut og  sjekkes ved hjelp av hund (narkotika?sprengstoff?) før hotelldørene blir åpnet av dørvakter. Inne er det noen nydelige damer i lange blå  kjoler som med et smil ønsker deg hjertelig velkommen. Det svirrer rundt av tjenere både her og der.

 Ved heisene er det en dame i rød lang kjole, hennes eneste funksjon er å trykke på knappen for deg og vise hvilken av de 4 heisene du kan ta! Ellers er det gartnere, bellboys, bassengpersonale som leverer ut og tar imot håndklær etter bruk og ganske mange velkledde servitører av begge kjønn.


 Ellers så er det blitt noen besøk på SM City, kjøpesenteret rett over gata, vi har bl.a spist lunsj der de siste 2 dagene samt middag i går kveld. Det er 2 favoritt-restauranter, den mexikanske Mooon og en Thai-restaurant. Sndag kveld spiste vi buffet på hotellet sammen med de andre, det var siste middag med gjengen før vi reiser hjemover i morgen. De andre, minus  Oddie, tar båten til Tagbilaran i morgen mens Eva og jeg flyr til Singapore i morgen kveld.

Middagen var god, men det var lite folk i kveld, vi hadde buffeten nesten for oss selv

Siste kveld med gjengen

Fredag 11.januar 2013

Taoist-tempelet

Været var bedre idag, regnet hadde gitt seg, men det var veldig høy luftfuktighet. Maricyl, Christian, Eva og jeg dro på sight-seeing med innleid bil og sjåfør som vi disponerte fra kl 10 til 18 til en pris av 4.000 pesos (ca 550 kr.). Vi kjørte først opp til Taoist-tempel oppe i åsen, Beverly Hills !  Tempelet er et overdådig bygningskompleks i flere nivåer. Kinesisk stil og utsmykket  med løver,drager og helgenfigurer.  Det var trapper opp og trapper ned, halvterrasser og templer hvor det ikke var tillatt å fotografere. Fuktigheten i lufta var plagsom så etter en stund var det godt å komme inn i bilen med air condition.

  Fra temelet kjørte vi ned til sentrum igjen og neste stopp var Rizal Memorial Library & Museum. Var en del malerier og fortellinger om Cebu's historie, spesielt Lapu-Lapu og Magellan, samt tiden under både Spania og senere USA. Museet var anske enkelt, bare et stort rom.

Vi kjørte videre til Basilico Minore del Santo Nino som er filippinernes eldste kirke. Den store festivalen, Sinulog, starter  i Cebu på mandag  med opptog som starter ved kirken. Tilstrømningen av folk er allerede stor, så det var vanskelig å finne parkeringsplass samt stuvende fullt av folk inne i katedralen hvor vi havnet midt opp i en stor messe og stor innlevelse fra kirkegjengerne.  Filippinernes eldste religiøse relikvie er en 30 cm høy figur av Jesusbarnet, som oppbevares i en glasmonter i et lite kapell ved siden av alteret. Kirken er bygd på det stedet relikviet ble funnet i 1565, Siden den første trekirke ble bygd i 1565 har 3 kirker brent ned før dagens stenkirke ble bygd i 1740.

Folkehavet på messen

 Messen hadde tiltrukket seg en svær folkemengde pga Sinulog-festivalen. Alle paraplyene er utlånt fra kirken og er til beskyttelse mot solen. Det var ikke tillatt å fotografere inne i katedralen under messen, så vi fikk dessverre ikke noe bilde av den prektige altertavlen.

Magellan's Cross

På utsiden av kirken er Magellan's Cross. På det sted hvor høvdingen av Cebu og 800 under-såttere ble døpt den 21.april  1521, reiste Magellan et stort trekors . Historien sier at så snart spanierne hadde reist, så ble korset revet ned. Men at Legaspi reiste opp et nytt kors da han kom til øya i 1565.Restene av dette kors ble innlagt i et nytt kors og plassert under tak i en åttekantet pavilliong.

Vi dro videre til Plaza Independencia og Fort San Pedro. Fortet ble bygget av Legaspi i 1565 som vern mot pirater.Senere har fortet vært brukt av amerikanerne som kaserne. Under 2. verdenskrig brukte japanerne det som fengsel. Idag er det en fredfull og hyggelig ruin.

Fort San Pedro

Etter  ha sett oss omkring på fortet, satte vi kursen mot øya Mactan og Lapu-Lapu monumentet. Lunsj ble inntatt i bilen etter en drive-thru på McDonalds underveis.

Lapu-Lapu

 

Det var på Mactan Island at sjøfareren Ferdinand Magellan den 27. april 1521 fallt i kamp med  Lapu-Lapu,  den  lokale høvding på Mactan. Lapu-Lapu betraktes idag som Filippinernes første frihetshelt. På stranden i detnordøstligste hjørne av Mactan er det en stor statue av Lapu-Lapu som med et sverdi hånden skuer ut over havet. Det var på dette sted at Magellan gikk i land på Mactan og slaget sto med de lokale innfødte. På området var det i tillegg malerier, mindre statuer og minnesmerker samt selvfølgelig salgsboder med souvenirer og krimkrams. 

Maleriet på veggen på bildet nedenfor illustrerer slaget på stranden, og dette finnes på alle brosjyrer, museer og er en viktig del av Filippinernes historie, den først som motsatte seg spansk dominans.
Fra Mactan kjørte vi tilbake til Cebu City igjen og siste stopp på vårt program var Museo Sugbo.

Her var det detaljert dokumentasjon over Filippinenes historie, spesielt detaljert om Cebu's historie. Det var utstilt mange funn fra stenalderen og fremover. Malaysiske og indonesiske innvandrere i det første 1000 år e.Kr. brakte med seg veveteknikk, kunsten å smi jern og å bruke vannbøffel som trekkdyr i jordbruket. Kontakten med Kina nådde et betydelig omfang allerede på 1100-tallet. Kinesiske kjøpmenn etablerte handelssentre og deres innflytelse kan i dag spores både i håndtverk og matkunst.  På 13-1400-tallet introduserte emigranter fra Malacca den muslimske tro på de sydligste øyene. Islam skapte her en sterk politisk og religiøs struktur med mektige sultaner som spredteMuhammeds ord videre nordover. Kun spaniernes ankomst forhindret at hele Filippinene ble en muslimsk nasjon. Den spanske kolonitiden startet i 1565 da Legaspi fikk fotfeste på Cebu. Det tok bare ca 10 år å etablere en spansk koloni fra Bohol/Cebu og nordover, men ikke på muslimske  Mindanao og ellers i innlandet samt utilgjengelige småøyer. Etter å ha vært spansk koloni i ca 350 år, så overtok amerikanerne etter den spansk-amerikanske krig ang Cuba. Resultatet av krigen ble at Cuba fikk selvstenighet  under amerikansk overhøyhet og at Filippinene ble amerikanernes første og eneste koloni nærmest ved en tilfeldighet. Filippinske geriljaer som hadde kjempet sammen med amerikanerne følte seg snydt fordi de ikke fikk sin selvstendighet, men bare en ny form for kolonialisme. Av hensyn til landets indre stabilitet sikret amerikanerne seg de eksisterende jordeiere sin lojalitet ved å opprettholde det feudale

forpaktningssystem, den etablerte elite beholdt sin makt. På den andre side brukte de mye ressurser på utdanning og opplæring av befolkningen til demokrati og selvstyre. I 1936 fikk de indre selvstyre og løfte om fullt selvstyre 10 år etter. Den 2.verdenskrig kom imidlertid i veien. Japanerne gikk til angrep på Filippinene samtidig som Pearl Harbour i desember 1941. I april 1942 måtte 76.000 mann overgi seg og ble utsatt for en dødsmarsj på 185 km til en interneringsleir, ca 10.000 døde under marsjen. General MacArthur, som hadde forlatt øyene i mars 1942 med ordene "I shall return", han var blitt beordret til Australia  for å overta kommandoen av samtlige allierte stridskrefter i det sydvestlige Stillehavsområde. MacArthur holdt ord, 1.oktober 1944 gikk han i land på øya Leyte med 174.000  mann. Krigen kostet fryktelige tap av menneskeliv og eiendom og lagt økonomien i ruiner. Et stort gjenoppbyggingsprogram ble igangsatt med amerikansk bistand. Manglende jordreformer ga imidlertid uro, men den 4.juli 1946 ble Filippinene en selvstendig stat. Det politiske miljø siden har vel i stor grad vært preget av den etablerte elite.

Torsdag 10.januar 2013

Hadde bestilt van for dagen til å dra på sight-seeing, men vi våknet til regnvær og lavt skydekke så vi avbestilte og gjør et nytt forsøk i morgen. Formiddagen ble i stedet tilbrakt på Ayala Mall, byens største kjøpesenter, ca Storosenter x 4. Nok et kjøpesenter !

I ettermiddag har jeg jobbet med bloggen og er omsider ajour. Nå er jo ikke bloggen det den var tiltenkt, den er jo mer eller mindre blitt min reisedagbok. De yngre mennesker bruker sin facebook og legger løpende ut bilder og kommentarer, så de har ikke bidratt på bloggen. Sånn er det bare. Jeg får vel vurdere om jeg ikke skal begynne å aktivere min facebook, ellers blir jeg vel helt asosial. Vi får se!

Fra resepsjonsområdet  

 

I kveld har vi spist på en Thai-restaurant på SM City Mall, sammen med Maricyl og Christian. Glemte fotoapparatet nok en gang, så det er blitt sparsom med bilder de siste dagene.



 Her kommer et par bilder tatt fra resepsjonen/restauranten for et par dager siden.

Fra hotellets resyaurant

                                                                                                                                                                                  

                       

  

Mandag 7. - Onsdag 9. januar

Chong Hua Hospital

Fra frokosten på Radisson bar det rett til Chong Hua Hospital i Cebu City, hvor Kristin hadde avtale kl. 11. Mye frem og tilbake før vi kom til rette instanser som hadde mottatt opplysninger fra Europeiske. Så var det papirmølle hit og dit før hun havnet i køen på røntgen-avd. Bilder ble tatt, og kopier fremvist. Viste seg at de kun hadde tatt bilde av ankelen og ikke hele fotbladet, så nye tillatelser, papirer som måtte bringes hit og dit før nye bilder ble tatt og ny venting. En legekandidat ble omsider konsultert og han konstaterte at det ikke var brudd, men også at originalene ikke ville være klar før neste dag kl. 15 og avtalte konsultasjon med legen mellom kl 15-16 i morgen.

Typisk ventesituasjon

Etter en sen lunsj på Shakey's rett over gata (kl.var over 4 e.m.) dro vi tilbake til Radisson og forlenget Kristin sin booking med 1 døgn. Eva og Arne forlenget til fredag da vi hadde booket hotellrom fra fredag til mandag. Vi fikk heldigvis beholde samme rommet hele tiden. Kristin må avvente videre opphold til etter konsultasjonen på tirsdag og endelig beskjed fra Europeiske. Nå har hotellet også tryllet opp en rullestol til Kristin, så nåe er det noe lettere for henne enn å humpe rundt på armhulls-krykkene. Vi spiste en sen middag på hotellet.

Tirsdag sov vi lenge og tok sen frokostbuffet. Maricyl og Christian kom til Radisson i 12-tiden, de hadde dratt fra Dumaguete i morges og hurtigbåten gikk via Tagbilaran hvor Mhao hadde vært på kaien og gitt de en bag med nye klær. Petter, Charlyn og Oddi hadde tatt inn på et annet hotell nede i sentrum. Kristin og Arne dro til hospitalet igjen og spiste lunsj før vi gikk bort til hospitaley for å hente røntgenbildene. Same procedures as yesterday: først til HMO-kontoret, hvor et skjema ble utlevert, deretter opp til skranken v/røntgen. Klokken var enda ikke helt slagen kl. 3:00 PM, så jeg måtte vente til klokken var slagen før jeg fikk bildene ! Ned igjen og klarering på HMO før vi kunne krysse gaten, ta heisen opp i 4.etg og finne doktorens kontor. Etter bare litt venting kom vi inn, av med bandasje, skinne og gasbind. undersøkelse av fot og ankel, studering av bilder. Konklusjon : Intet brudd, sterk forstuelse. Pasienten ble klarert for hjemreise på legerapporten. På med forkortet skinne og bandasje og tape. Bruke krykker i 2 uker til, deretter kan skinne og bandasje fjernes men fortsatt bruke krykkene noen dager for forsiktig belastning av ankelen.

Middag ble spist sammen med Maricyl og Christian  på mexikansk restaurant Mooon på SM-mall rett over gaten for hotellet. Kristin ble trillet i rullestol. Europeiske har arrangert hjemreise for Kristin i morgen (onsdag) og avtalt assistanse hele veien til Bergen. Reiseruten er Cebu- Manila, deretter Manila - Amsterdam på business class med KLM, og så direkte til Bergen. Hun var tydelig lettet og glad for det hadde jo ingen hensikt å humpe rundt på krykker her borte uten å kunne få noe ut av ferien. Må ellers berømme henne for hvordan hun har taklet uhellet, både smerter og ubehag, usikkerhet, venting, frem og tilbake, nedturer og oppturer. Ferieturen har jo stort sett gått i dass, først influensaen mens vi var på Bohol, og deretter sykkeluhellet.

Etter frokost onsdag så fulgte vi Kristin til flyplassen og så henne vel avgårde, krysset fingre for at assistanseopplegget ville fungere. Tilbake i byen så var vi nok en gang på SM-kjøpesenteret. Mer shopping ! Jeg har pinadø tilbragt mer tid på shoppingsentre denne ferien enn de siste 2 år til sammen. Men omsider så fikk jeg klippet håret, kostet 140 pesos (kr. 20), nesten like billig som jeg får klippet meg hjemme ! Etter mye prøving fikk Eva omsider kjøpt seg et festantrekk som hum lenge har vært på utkikk etter. Spanderte buffetmiddag på Maricyl og Christian, og de prøvde også sushi-baren, veldig fornøyd.

ENDELIG AJOUR !!

Fredag 4. - Søndag 6.januar

Vi måtte ta et ekstra døgn i Bacolod, tilbakemeldingene fra Europeiske lot vente på seg. Etter frokost fredag dro vi til Immigration hvor det også var kø og lang ventetid. Christian måtte også ha 2 passbilder og måtte fikse det et annet sted, det var langt over lunsjtid før vi var ferdige. Vi tok en taxi over til SM-mall og vi brukte en del tid her, ble kjøpt både noen souvenirer og annet.
Før vi skulle til middag fredag kveld var Kristin på tlf med Europeiske i 3/4-time, lite velvilje å spore mht snar hjemreise, og det ble bestemt at nye røntgenbilder skulle tas i Cebu,  da de 2 som var tatt viste forskjellig resultat. Vi spiste middag på  Kristin's Steakhouse, meget bra restaurant og Kristin fikk kjøpe med seg 4 bordbrikker med navn og logo på.

Etter en del planlegging og sjekking både av overnattingsmuligheter og båtruter, gikk ferden videre på lørdag i 2 biler. Vi dro fra Bacolod i 11-tiden og ned langs vesttkysten før veien gikk over fjellene og ned til kysten på østkysten og ned til Sibulan og Dumaguete. Det var mange strekninger med veiarbeid og spesielt de svingete veiene over fjellet minnet om Vestlandsveiene på 50-tallet. Sjåføren var flink og Kristin, Eva og jeg kom frem til Sibulan i 4-tiden om e.m.

Casa Margeritha

Kristin og Eva går i land i Santander

 Vi fant omsider frem til Casa Margeritha, som lå på en avsides grusvei nede ved sjøen. De andre fant seg overnatting i selve Dumaguete.  Casa M. var derimot en positiv overraskelse, fantastisk store og fine rom, og omsider med en belysning som var forbrukervennlig både på soverom og badeværelse. Belysningen har tidligere vært en kilde til småirritasjon, mye spotter på "trendy" steder, men ikke leselys på nattbord, og spottene på badet har vært plassert slik at speilet ligger dels i mørke. Jeg har lest på sengen med hodelykt frem til idag, men her var det helt flott. Vi var de eneste gjestene bortsett fra 3 unge amerikanske menn. Middag og frokost ble servert på terrassen. Søndag f.m. tok vi båt fra Sibulan over sundet til Santander på sydspissen av Cebu Island. Båten denne gang var ok, og det tok ikke mer enn ca 20 min. Så var det å forhandle biltransport til Cebu, etter mye om og men fikk vi en sliten Hiace som kostet 3.000 pesos. Mye fin natur oppover østkysten av Cebu, flere idylliske steder, men rønner og fattigdom var dominerende. Veiene på Cebu vr betraktelig bedre enn på Negro, men trafikkbildet var ganske likt. Blandin av moderne busser, lokale jeepneys, motorsykler og 3-sykler, både manuelle og motoriserte, samt mye fotgjengere i veikanten. Et under at det går bra.

Jeepneys krever noen ekstra ord, det er små busser med en benk på hver side av et overbygget lasteplan, ingen viduer eller bakdør. Stopper langsveikanten når folk skal på eller av, billigste fremkomstmåte.

Ellers så passerte vi hele 5 begravelsesfølger på turen, trodde at dette foregikk bare på søndager, men Maricyl avkreftet det senere.

Turen til Cebu tok 3,5 timer, før sjåføren fant frem til Hotel Radisson Blu. Hotellet er 5-stjernes og levde opp til forventningene. Vi installert oss og hvilte litt etter turen. Middag ble inntatt på hotellets utmerkede restaurant, Feria,hvor vi slo oss løs med det lengste buffetbord jeg har sett, med retter både for Vestens og Østens folk.